Med Sparkesykkel over Setesdalsheiene.
Sparkesykkel som passer for alle. Med Sparkesykkel på ferie over Setesdalsheiene mot Kristiansand. Ferien står for døren og du tenker at du ikke helt vet hva du skal finne på for å få kidsa med deg, i allefall ikke med deres entusiasme intakt. Fjorårets knallsuksess med sparkesykkel fra Haukeligrend mot Kristiansand frister til gjentakelse – og justering :-). (Se rute->)
Vi startet friskt og tok rutebussen opp på flata ca 800 moh for å gjøre det enkelt. Hvem gidder å sparke en mil oppover med ryggsekk i en time? Ikke vi i allefall. Sparkelen fasiliterer at du nettopp kan hive deg inn i en rutebuss når det er noe du ikke gidder. Du slipper å bestille 4 plasser til familiens kjempesykler – og å grue deg til det eventuelle avslaget fra en buss-sjåfør som ikke alltid har godt humør. Det er alltid plass til en sammenleggbar sparkesykkel, og ungdom er alltid glade for å slippe å bevege seg unødig. Turen startet bra!
Over Hovden
Man kommer seg kjapt fremover og milene fyker av sted. Vi tenkte vi skulle finne oss et sted å slå leir på Setesdalsheiene. Enda vi startet på ettermiddagen gikk det så raskt at vi var på Hovden i løpet av en time eller to. Dessuten lå veien for langt unna hyggelige vann å campe ved.
Vi var blitt sultne! Planen var jo å lage et digg måltid på primus, men i mangel av tilgjengelig ødemark ble det først forrett hos Lille Thai med elgburger og jåleøl på Furumo. Topp stemning. Proppfulle med enda mer energi og lokkende bratte bakker fikk jeg overtalt alle til fortsatt ferd gjennom et av Norges aller vakreste partier å sykle langs.
Overnatting
Men: Fraværet av steder å campe begynner etterhvert å bli kritisk. Vi sparker nedover et elvedrag og langs elver er det som kjent ofte store ryllesteiner langs bredden. Denne elva har disse overalt, og veien går ganske kloss opp til elven (det er jo det som gjør denne ruta så vakker :-/ ). Hva gjør vi?? Naturen er vakker men det er altså ingen steder å slå opp telt. Vi fortsetter nedover og nedover. Tusmørket kommer og humøret går. Kreftene også. Litt lite forståelse fra ungdommen overfor reiseleder som nå er klar for omdelegering av roller.
Undertegnede må ta grep og finner en litt bred grøft hvor elven har noe svaberg å sitte nogenlunde på når maten lages. Grøftekanter har gjerne litt myr og tilhørende mygg. Da den delen av historien ikke er særlig sparkesykkelrelatert utelates den her. Den er fyldig dokumentert til knektenes venner på SnapChat :-(.
Etter en dårlig avslutning på en god dag kommer alltid regn neste morgen. Nå kom mye. Tante Astri på Rysstad tilbyr transport på sms. Skal jeg flagge det eller ikke?
Dilemma: Du VET at det er nedoverbakker flere mil på ett eller annet tidspunkt. Vi har hatt noen, men de som virkelig er skumle venter… Presis hvor nærme de er klarer jeg ikke få lest før mobilens batteri takker for seg (uten at jeg har bekreftet noe som helst til tante).
Jeg bestemmer meg for å IKKE flagge tilbudet til de som jeg snart må vekke. Jeg ville se om bakkene kommer bak neste sving. Eller neste. Eller neste. Eller neste.
Bakkene er og blir borte vekk. Det er flatt – og det er regn. Redningen er Byklestøylane Kiosk og Camping! De tilbyr lading av mobil og vafler til de yngste som nedprioriterte frokosten i regnværet utenfor teltet. Astri blir kontaktet og de er reddet.
Overgivelse
Vi stapper oss inn i bilen med kropp, sekk og sparkesykkel. Vi skal på hyttetur til Rysstad! Hemmeligheten med bakkene er at du nemlig må sitte i bil for å se dem :-(! Så snart vi kom bak neste sving så begynte de. Jeg gikk såpass ned i kjelleren når jeg så dem at jeg ikke fikk til å ta bilder. Men tro meg: Ikke noe vil gi mer sparkesykkelglede enn bakken nedover fra Byklestøylane!
Jeg blir nødt til å stå ved mine ord om at sparkesykkelturer lett kan reformateres. Så nå er vi på biltur. Vi får kost og losji hos tante på Rysstad før buss blir flertallets prioriterte transportmiddel ned til Kristiansand. Vi fikk ikke sparket hele veien, men turen viste at sparkesykkelen har mye lenger rekkevidde enn vi trodde.
Norges første nasjonale sparkesykkelrute:
(Rosskreppfjorden-Lysebotn) Bilen ga muligheter til å utforske området lettere. Turen opp til Rosskleppfjorden åpenbarte et fabelaktig strekke for sparkesykkel.
Dette er offisielt norges beste rute for sparkesyklister (jeg baserer påstanden på det jeg så fra toppen ved demningen ved vannet. Anbefaler VELDIG å ringe tante Astri så slipper du oppoverbakken fra Rysstad og kan Cruze Ultra nedover mot fjorden —>
Er du ekstra heldig treffer du Terje og hans far som er ivrige ølbryggere i hytta ved demningen og får servert flere sorter øl fra fat med håndpumpe.
Siste del at dette stykket ser slik ut – nyt!
